Jeg blir eldre og får nye vaner

Jeg tolker tegnene dithen at jeg er i ferd med å bli voksen på ordentlig – kanskje til og med gammel. Jeg jobber fra 8 til 16. På vei til jobb leser jeg gjerne Aftenposten. På jobb hører jeg gjerne på P1.

Jeg er fanget i en frustrerende tilværelse hvor døgnet består av noen få elementer: Jobb, reise, hvile, søvn. For å underholde meg selv mens denne kjedelige runddansen fortsetter og fortsetter, tyr jeg til kulturelle stimuli jeg tidligere så ned på og forbandt med gamle folk: Aftenposten og P1.

Når jeg tidligere så folk sitte på tog og t-bane med Aftenposten, syntes jeg synd på de: «Du har tapt», tenkte jeg, «du er så grå og kjedelig at du finner glede i Aftenposten». Nå kan jeg ikke tenke meg å kjøpe noen annen dagsavis. Aftenposten gir meg ikke bare interessant og lærerikt lesestoff, avisa føles også riktig. Den symboliserer noe saklig og voksent. Den er manifestasjonen av et helt nødvendig oppgjør med forenklet journalistikk. «Du er avisa for meg», tenker jeg når jeg ser den i stativet sammen med tabloidene. «Du og jeg, Aftenposten; sammen mot fordummende måter å se på verden».

Hjemme hos foreldrene mine står alltid P1 på. «Gamle folk hører på P1», tenkte jeg før. Nå setter jeg pris på distriktssendingene og Reiseradioen (Norgesglasset er litt kjedelig, though). P1 har prat som veksler fint mellom det å være underholdende og lærerikt. Musikken de spiller er overraskende bra (jeg har aldri noe av den i cd-samlingen eller på iPod’en.)

Jeg er i endring. Jeg transformeres inn i arbeider-rollen. 8-16. Jobb, reise, hvile, søvn. Nye vaner, nye preferanser.

(Foto: guardian.co.uk)