You are currently browsing the category archive for the ‘Sport’ category.

Jeg var lei fotball, som jeg hadde fulgt med på i nesten 20 år. Jeg ønsket å finne noe nytt og annerledes. Siden tidlig på høsten 2009 har jeg fulgt NFL – den profesjonelle ligaen for amerikansk fotball. Etter kort tid ble jeg veldig interessert, og brukte stadig mer tid på å se kamper og lese om skader, kampreaksjoner etc. Nå, halvannet år senere, ser jeg kamper hver helg igjennom sesongen – som strekker seg fra september til februar. Noen ganger tar det helt av ved at jeg ser tre kamper søndag og en kamp mandag. Jeg må daglig innom en rekke nettsider for å få min dose NFL-stoff. Dette tar en del tid, så jeg begynte å reflektere litt rundt hvorfor denne interessen er så stor for min del.

Dette er en fascinerende sport som i utgangspunktet kanskje mest av alt virker kaotisk og voldelig. Setter du deg inn i spillet vil du imidlertid finne at det meste som skjer er planlagt. Spillerne er som brikker på et spillbrett. De 11 spillerne hvert lag har på banen har sin spesielle rolle i hver av de tilsynelatende utallige strategiene. Det skiftes om på strategier hele tiden, for best å takle motstanderens valg. Det er med andre ord mange instrukser for hver enkelt spiller å holde oversikten over. Mentalt krevende? Utvilsomt. Langt mer krevende enn de rolleinstruksene en spiller i håndball eller fotball vil motta fra sin trener.

For det første skaper det taktiske utallige situasjoner, variasjonsmuligheter og stadig spenning. Taktikk i amerikansk fotball er et evig narrespill. Sporten er som sjakk med muskler. En intellektuell duell pågår hele tiden. Spillerne er brikkene, og de styres av offensive og defensive koordinatorer på hvert lag. Det overordnede målet er å score touchdown eller field goal, men ethver situasjon kan på sin måte være interessant, og til syvende og sist bli avgjørende. Spillet er oppstykket i korte sekvenser, noe som stadig skaper nye situasjoner og taktiske utfordringer.

Kort forklart har laget som er i angrep fire muligheter på seg til å avansere 10 yards (9,1 meter) opp i banen (som totalt er 100 yards lang). Klarer det angripende laget å avansere mer enn 10 yards i løpet av de fire forsøkene, får de fire nye muligheter til å avansere 10 nye yards – såkalt first down. Når en spiller med ballen blir taklet så han faller og lander på bakken, eller når ballen blir kastet og treffer bakken, eller når ballen går ut over sidelinjene, stopper spillet. Da er ett av de fire forsøkene brukt opp. Et nytt forsøk settes da opp, med i nesten alle tilfeller en annen taktikk og noen spillerbytter – altså helt andre forutsetninger, noe forsvaret bør tilpasse seg til. At spillet er såpass oppstykket i utgangspunktet, samt at reklamepausene er mange, har jeg inntrykk av tas dårlig imot av folk som er nye for sporten. Det gjelder å verdsette hvordan disse pausene i spillet skaper rom for det taktiske. Hvert forsøk – hver «down» – er en taktisk kamp mellom forsvar og angrep. Et slag i krigen.

Forskjellig mannskap spiller i angrep og forsvar. En tredje gruppe – special teams – kommer på banen ved, ja nettopp, spesielle anledninger som f.eks field goal. Spillet har altså tre faser; offense, defense og special teams.

Det ideelle er å score touchdown ved å enten løpe ballen over mållinjen eller kaste ballen til en spiller i end zone. Dette gir 6 poeng, samt retten til å forsøke å sparke et extra point, som nesten alltid lykkes og som gir 1 poeng. Touchdown er altså i praksis verdt 7 poeng. Alternativt kan man score ved å sparke ballen mellom målstengene. Dette kalles field goal, og gir 3 poeng. Gode kickers kan sparke field goals med god treffprosent fra ca 50 yards, så dette krever mye mindre avansement opp i banen av angrepet, men poengfangsten blir da også deretter. Takles en spiller med ballen i egen end zone belønnes motstanderlaget med 2 poeng – en såkalt safety.

Mot slutten av kampene skinner virkelig denne sporten. Her snakker vi stort drama. Scoringer er selvfølgelig gøy, men det å score selv er ikke nødvendgis det som skaper spenningen. Å nekte motstanderen å få ballen når man selv leder kan avgjør kampen – og være vel så tilfredsstillende.

Sett youtube-klippet på pause på 8:14. Dette er fra sluttspillet i 2009-sesongen. New York Jets i hvitt angriper mot San Diego Chargers i mørkeblått. Jets leder med 3 poeng og kampen går mot slutten. 2 minutter gjenstår. Den blå linjen i banen illustrerer hvor ballen ligger da dette spesifikke spillet starter. Den oransje linjen illustrerer hvor angripende lag må avansere forbi for å få first down.

8:14 ut i klippet ser vi av grafikken på banen at det er andre forsøk, og det gjenstår 10 yards for at Jets skal få fire nye forsøk (2nd & 10). Jets løper med ballen på andre forsøk, men lykkes kun å avansere to yards. Nå er det tredje forsøk, og Jets trenger å avansere seks yards (3rd & 6). Nok en gang løper Jets med ballen, men de avanserer ikke nok.

8:33 ut i klippet måler dommerne hvor mye som mangler på å få first down. Mindre enn en yard mangler. Fjerde og siste forsøk nå. Jets har i utgangspunktet tre muligheter – sparke ballen vekk (punt), sparke field goal eller forsøke å få first down ved å avansere tilstrekkelig. En punt gi Chargers ballen dypt nede i egen banehalvdel. Chargers vil ha tilstrekkelig med tid til å kunne avansere inn i field goal-range og utligne, og kanskje til og med score touchdown og vinne kampen. Et field goal-forsøk av Jets vil trolig ikke lykkes pga avstanden. Taktikken Jets velger er å satse alt på å avgjøre kampen ved å avansere og skaffe first down. Dersom Chargers stopper Jets på fjerde og siste forsøk vil Chargers overta ballen der Jets startet siste spill – et godt utgangspunkt for i det minste å utligne.

8:40 ut i klippet klarer Jets å avansere forbi den oransje linjen og få first down. Det betyr i praksis at kampen ebber ut med ballen hos Jets offense. First down gjør at Jets kan starte spillklokken tilstrekkelig mange ganger uten å risikere å miste ballen. Scoring trenger ikke Jets i denne situasjonen – kun at kampen ebber ut. Uten ballen kan ikke Chargers score, så det å få first down var som å krysse mållinjen for Jets. Merk at det taktiske elementet blir ekstra synlig når spillet stadig stykkes opp. Superhektiske avslutninger som dette er ikke uvanlig, og de er i mine øyne toppen av sportsunderholdning.

***

Så litt om måten ligaen er organisert, og hvordan det påvirker maktforhold og bidrar til å skape bedre underholdning. Det andre hovedgrunnen til at jeg liker NFL er at ligaen stimulerer til å oppveie styrkeforholdene mellom lagene. Dette skjer bl.a. igjennom draft, trades og lønnstak (sistnevnte er for tiden ikke i effekt). Foran hver sesong foregår et såkalt draft hvor alle de 32 klubbene velger blant unge spillere fra college. Utvelgelsesprosessen skjer i utgangspunktet basert på resultatene i foregående sesong: Det laget med svakest resultater foregående sesong velger først i hver runde av draftet, deretter velger det laget med nest svakest resultater osv. Det laget som vant Super Bowl velger til slutt, før en ny runde begynner.

Det er mulig å avtale trades (bytte av spillere klubbene imellom) for å endre på rekkefølgen som det velges i ved drafts. F.eks kan et svakt lag bytte sitt tidlige draftpick i første runde mot en veldig god spiller. Det er ikke mulig å kjøpe en spiller fra en anne klubb mot en sum penger. Man handler isteden med draftpicks i kommende drafts. Drafts kan skje med perspektiv over flere drafts og innbefatte flere ulike spillere og draftpicks. Potensielt kompliserte saker, altså. Draftpicks – ikke penger – er en av de to viktigste valutaen i NFL.

En negativ trend de senere årene er at de spillerne som velges tidlig i første runde får veldig høye lønninger, sett i forhold til spillere som har prestert år etter år i ligaen. Det å velge det største talentet i årets kull av college-spillere kan bli noe negativt for de svake lagene, siden deres økonomiske ressurser i stor grad kan brukes på spillere som ikke nødvendigvis vil lykkes på banen. Historien har mange eksempler på at de antatt mest lovende spillerne fra college mislykkes på den store scenen. Å være en stjerne på collegenivå er ingen garanti for at man lykkes i NFL.

Ved at økonomiske muskler ikke kan brukes til å kjøpe inn de beste spillere, slik tilfelle er i f.eks fotball, blir konsekvensen flere jevne lag i ligaen. Dette er et stort pluss. Alle lagene deler på en måte en plattform og en agenda – å skape en mest mulig interessant liga. Hvert år mottar alle klubbene et friskt innskudd i form av muligheter til å hente college-spillere i draftet. Så er det opp til hver enkelt klubb hvordan de ønsker å bruke sine midler. Noen gjør smartere valg enn andre i draft og trades, og det får konsekvenser for de sportslige resultatene. Når draftpicks i utgangspunktet er likt fordelt mellom klubbene, blir det desto viktigere å bruke sine ressurser på en smart måte for å kunne hevde seg. Klubbledelsen er særdeles viktig. God ledelse er den andre viktige valutaen i NFL.

2010-sesongen, som i skrivende stund er i ferd med å gå inn i sluttspillet, har vært en spesielt uforutsigbar sesong. Tilsynelatende gode lag har ofte tapt for antatt dårligere lag. Ekspertenes tips har gang på gang vist seg å være lite verdt. Det er herlig uforutsigbart og opprettholder interessen. «Any given Sunday», heter det over there. Alt kan skje på en søndag i NFL.

Advertisements
%d bloggers like this: