You are currently browsing the tag archive for the ‘Prostitusjon’ tag.

Det er blitt skymt. Det er vårkveld i hovedstaden. Jeg går raskt, for jeg vil hjem. Fortauet virker ekstra bredt, jeg er nesten alene her. Jeg ser opp. 15 meter foran meg står to kvinner i 20-årene – begge mørke i huden. Jeg tenker det jeg tenker, og har rett. «Can I talk to you for a minute, handsome?» Nei, sier jeg uten verken å se i hennes retning eller sakne farten. Bare fortsetter å gå raskt, har et tog å rekke, ikke langt igjen nå.

Jeg tenker på denne situasjonen når jeg går videre, når jeg sitter på toget, og når jeg går fra stasjonen og hjem. Nå, her jeg sitter og skriver dette, tenker jeg også på det. Hendelsen skjedde for noen uker siden. Jeg ser situasjonen fra mitt perspektiv – igjennom øynene mine. Det er en filmsnutt som går i rykk og napp ettersom hendelsen liksom utfolder seg og jeg blir stadig mer bevisst: Der ser jeg opp og oppdager de to kvinnene som står og snakker sammen, der vender den ene av de to seg rundt og ser i min retning, der begynner hun å gå sakte mot punktet hvor vi vil møtes, der har jeg trukket konklusjonen, der sier hun setningen, og der hører meg selv avvise henne med et kort ‘nei’.

Hva er hennes historie? Hvor mange land har hun reist igjennom og arbeidet i før hun kom hit til Oslo, Norge, Europa, Vesten? Hva satte igang prosessen som førte henne hit? Hva har skjedd med henne underveis – fra hun for aller første gang ble bevisst at det ville bli slik dette livet hennes?

Og hva med meg selv: Hva har ført til at jeg resonnerte slik jeg gjorde? Hvorfor følte jeg en umiddelbar vemmelse, for senere isteden å føle tristhet? Og hva får meg til å gjenspille situasjonen igjen og igjen i tankene mine?

Av en eller annen grunn har jeg hengt meg opp i at jeg svarte henne med et ‘nei’, og ikke et ‘no’. To personer fra to ulike kulturer møtes, kommuniserer til hverandre på to ulike språk, men deler tilsynelatende en forståelse av situasjonen og situasjonens utvikling. Kanskje var ikke språkvalget viktig i det hele tatt. Mitt kroppsspråk var trolig avvisning nok.

Jeg tenker at våre omgivelser former oss, at vi tilpasser oss, lærer nye ting og går videre. Hele tiden. Noe nytt, noe nytt, noe nytt. Neverending. Hun har lært at ‘nei’ betyr avvisning. Jeg har lært om meg selv at hvis jeg ser to fargede kvinner på gaten en kveld og det er få andre tilstede, så trekker jeg slutningen at de er prostituerte.

Det som er viktigere enn hennes lærdom om språk er hva hun har lært om seg selv, og hvordan det har påvirket hennes selvrefleksjon. Bearbeidelsen av denne teksten er en del av min selvrefleksjon.

Jeg tenker: Det var vemmelig. Så tenker jeg umiddelbart etter det, som et svar til meg selv: Hvorfor var det vemmelig? Jeg er vemmelig!

Advertisements
%d bloggers like this: