You are currently browsing the tag archive for the ‘Aftenposten’ tag.

– Respektløst at han ikke har besøkt troppene siden 2005

Noen tanker om denne saken.

1. På forsiden av aftenposten.no illustreres saken med et bilde av henholdsvis Høyres Michael Tetzschner og Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg. Sitatet i tittelen er fra Tetzschner, og må nødvendigvis tolkes som et angrep mot Stoltenberg. Aftenposten har valgt å underbygge dette i sitt bildevalg. Tetzschner ser på sitt bilde rett inn i kamera, med et lite smil. Han ser så bra ut som han kan gjøre. Stoltenberg ser på sitt bilde til siden, med et trist uttrykk. Han holder den høyre armen foran ansiktet. Biter han negler, tar jeg meg selv i å tenke. Uansett: Tetzschner ser rett og slett bedre ut på sitt bilde enn Stoltenberg gjør på sitt. Vi vet alle at slik ville det ikke ha vært dersom begge hadde sett rett i kamera.

Bildevalget underbygger at saken omhandler et angrep fra Tetzschner mot Stoltenberg. Det legges en føring på vår fortolkning av hvem som er den skarpe og kritiske, og hvem som er den som får (rettmessig?) kritikk – og som fremstår som fomlete, barnslig (neglbiting?), litt slem gutt. Slik burde det ikke være. Bildevalget er dårlig håndverk av Aftenposten. Hvorfor? Fordi det i for stor grad legger føringer på hvordan vi leser saken. Først ser man bildet og leser overskriften, deretter leser man evt resten av saken – trolig spesielt med den uheldige posituren til Stoltenberg i bakhodet. Rollene antydes i for stor grad på bildene av de to.

2. «Det er kun Sosialistisk Venstreparti (Sv) og partiet Rødt som har programfestet at de vil trekke ut styrkene fra Afghanistan.» En merkelig setning. Hvorfor skriver journalisten «Sosialistisk Venstreparti (Sv) og partiet Rødt» – som om vi ikke var klar over at Sosialistisk Venstreparti forkortes med Sv, og at Rødt er et politisk parti? Fordummende. Dessuten er det inkonsekvent bruk av forkortelser i saken: ingressen bruker forkortelsen SV før journalisten har presentert oss for hva dette står for (selvfølgelig vet vi det, men det er ikke poenget). I brødteksten viser imidlertid journalisten oss hva forkortelsen står for -altså etter at forkortelsen er benyttet. Enten bør det tas for gitt at vi vet hva forkortelsen står for, eller så bør en forklarende linje gjennomføres i hele saken. I tillegg forkortes Sosialistisk Venstreparti både som SV og Sv. Ikke bra.

3. «– Stoltenberg-regjeringen er konsekvent inkonsekvent når det gjelder behandlingen av våre styrker i Afghanistan. Enten må vi delta i de operasjoner NATO ber oss om og stille oss hundre prosent bak våre soldater, ellers må vi trekke oss hundre prosent ut, sier Tetzschner.» Dette gir assosiasjoner til en fordummende enten-eller-linje personifisert ved den forrige amerikanske presidenten. Tetzschner ødelegger for seg selv med slik retorikk. Jeg får bilder i hodet av selveste W. som stotrer fram at enten er vi med han, eller så er vi mot han.

Advertisements

Les kommentaren Rocketapas for de travle før du fortsetter å lese under.

Synd ikke Aftenposten har åpnet for leserkommentarer i dette tilfellet – det hadde vært interessant å lese hva Øya-deltagere har å si til en slik dissektering av deres motivasjon for å dra på festival. Å se på handlinger som del av selvrefleksjonsprosjekter synes jeg passer bra på stadig mer av det som skjer både i mitt eget liv og hos andre.

Det motsatte kan tenkes å være troen på en mer «ren» motivasjon for handling – hvor man sier til seg selv og andre at man gjør dette ut ifra en av ekte interesse,  og at man ville ha handlet sånn og slik selv om man ikke kunne ha referert til handlingen overfor andre verken da det skjedde eller i ettertid. Kanskje koker dette ned til individets relasjon til ulike fellesskap. Det individet finner ut på egenhånd fremstår av en eller annen grunn som mest ekte, mens motivasjon drevet frem av fellesskap ofte virker konstruert, fake. Har du ikke sugd motivasjonen fra eget bryst, lurer tvilen i bakhodet hvorvidt dette er autentisk nok.

Dog er det noe trist over et slikt perspektiv, for hva blir konsekvensen for kollektivene vi alle inngår i? Er en slik form for motivasjonsanalyse et bidrag til økt individualisering og egoisme, eller et gode ved at vi bedre har mulighet til forstå oss selv og fellesskapene? Dette er ikke lett. Det blir liksom feil uansett hvilken retning utviklingen tipper. Med mer individualisme på bekostning av kollektiv, følger potensiell egoisme og ansvarsfraskrivelse. Ved motsatt utvikling trues individualismen og valgfriheten. Individualisme/kollektivisme-dikotomien er kanskje best når den fremstår som en balansegang som bakgrunn for diskusjon og refleksjon.

Tilbake til Øya-festivalen. Det er i kryssningspunktet mellom forståelse av individ og fellesskap at Øya-deltagernes innspill til Aftenposten-kommentaren hadde blitt interessante. Ville analysen blitt forkastet som ukorrekt og kynisk? Ville analysen bidratt til at Øya-deltagerne gikk i seg selv og tenkte over egne valg og preferanser? Det grunnleggende spørsmålet er som følger: Hvorfor drar folk på Øya-festivalen?

(Foto: Amund Østbye)

* Oppdatering: Og nå er det åpnet for kommentarer, ser jeg . Bra!

%d bloggers like this: