Jeg opplever en rastløshet som ikke var der før. Når jeg f.eks skal se en TV-serie eller fotballkamp må jeg samtidig gjøre noe annet – sjekke noe på nett, fikle med mobilen eller bla i en avis. Det er ikke lenger nok å gjøre én ting av gangen. Er det et sykdomstegn? Er det konsekvensen av å ha muligheten til å ta inn over seg så mange inntrykk? Er det teknologien som har gjort informasjonstilgangen for bra?

Jeg liker å drive med mye samtidig, men klarer likevel ikke slå fra meg at dette er en negativ utvikling.

Det positive er at dette burde det være mulig å rette på, uten at jeg har prøvd særlig hardt så langt. Burde jeg forsøke å endre min oppførsel?

Konsekvensen av å holde på med mye samtidig er at jeg ikke får med meg noe særlig, verken fra hoved- eller biaktiviteten. Det blir fragmenter som fanges opp, ikke helhet. Jeg leser en ingress i en avisartikkel, ser på bildet, men leser ikke hele saken fordi lyden indikerer at noe er i ferd med å skje i TV-serien som står på, så oppmerksomheten retten mot skjermen inntil dramatikken dempes og jeg isteden ser ut av vinduet hvor noen fugler sitter i bjørketreet. Fuglene flyr og jeg blar til neste side i avisen, skummer over sakene men leser ingenting i detalj. Hva er klokka? Jeg sjekker det på mobilen og så trykker jeg inn på kalenderen for å se om noe står på plakaten i morgen. Lyden fra TV-serien trekker nå fokus bort fra mobilen og jeg ser i ett minutt på handlingen før en kjedelig scene gjør meg uinteressert. Utenfor er en fyr på tur med hunden. Jeg blar til neste side i avisa.

Dette kan ikke være bra.

Advertisements