Jeg gikk rundt Sognsvann her om dagen. Flott vær. Mange badet, solte seg, syklet og gikk tur. Det må ha vært flere hundre personer i området rundt vannet. Plutselig slo det ned i meg bevissthet om alle stemmene disse folkene har, og det sterke behovet vi nå føler for å bruke stemmen til å fortelle om det vi gjør og hvor vi er. Det var som om alle ropte mot meg hva de følte der og da.

Det vil være utenkelig at ingen la ut bilder og meldinger på sosiale medier om hva de gjorde den dagen, hvor fantastisk været var, at de koste seg. Bruker vi stemmen slik mest fordi vi kan eller er det noe genuint vi har på hjertet? Jeg kan liksom ikke tro at alt sammen er nødvendig. Det blir bråkete og virker unødvendig. Dessuten kan mengden aktive stemmer føre til at det som virkelig betyr noe drukner.

Reklamer