Hvorfor skriver så mange forfattere om forfatter-rollen?

Kan det være så enkelt som at det å få inspirasjon ofte kommer i det (nære og kjente) som vi opplever? Andre roller ligger jo mer fjernt fra forfatterens inspirasjon. Å beskrive dette som man ikke kjenner krever enten et sjansespill – gjetting og hypoteser – eller en betydelig researchjobb for å sette seg inn i. Og hvem vil gjette og risikere å gå på en flau feilberegning? Jeg tipper det er en for stor risiko å ta for de fleste. Da gjenstår vel den arbeidskrevende researchen.

Og da skriver forfatteren isteden om det hun allerede best kjenner til og virkelig kan ta fram og føle på – slitet, ensomhet, tvil, håp og ønsket om inspirasjon. Så kan man spørre hvor interessant det kan være å nok en gang lese en forfatter som beskriver forfatter-rollen.

 ***

For ganske mange år siden plukket jeg på biblioteket opp en roman av en inntil da for meg ukjent norsk forfatter, og jeg likte den så mye at jeg lette meg fram til forfatterens e-postadresse og kontaktet han – full av ungdommelig leseglede. Forfatteren svarte at det var den typen tilbakemeldinger enhver forfatter ønsket å få. Oh lykke! Jeg hadde formidlet at jeg selv forsøkte å skrive litt, og spurt om han hadde noen tips til meg, hvorpå han svarte at det viktigste var å skrive litt hver dag. Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, selv om jeg i mine skriveforsøk ikke har etterfulgt rådet. Uansett er dette noe jeg ønsker å viderebringe andre – skriv litt hver dag!

***

Jeg opplever at det er da jeg sitter der og skriver, at det er da jeg får ideene og de bygger seg på hverandre og blir flere og den teksten jeg sitter igjen med er noe jeg ikke hadde klart å tenke ut dersom skriveprosessen ikke hadde vært pågående. Det er ikke slik for meg at jeg kan notere ned noen ideer og senere skrive disse ut til en tekst som fungerer. Noen har det visstnok slik – de våkner midt på natten og skribler ned noe på blokken på nattbordet, for så å la det bygge seg ut til en full tekst neste dag eller senere.

Nå tenker jeg at det virkelig ikke burde være noen grunn til at det ikke kunne fungere for meg også, gitt at jeg jo kunne se på stikkordene fra tidligere, og bare begynne å skrive og se hvor det førte meg, men nei, dette fungerer ikke, eller det har ikke gjort det hittils. Kanskje jeg burde gi det noen flere forsøk. Det er ofte slik at ideer kommer da jeg sitter på bussen eller går hjem fra butikken, og ikke har anledning til mye tekstproduksjon der og da. Kanskje tenker jeg i et øyeblikk av både overmot og en slags sorg at nå skulle jeg ha sittet foran pcen, da hadde jeg fått til en god tekst, men nå glipper også denne sjansen fra meg.

Advertisements