Hvorfor slutter det bare ikke?

Det er så mye kontinuitet i organisering rundt oss hele tiden: ting vi gjør og fortsetter å gjøre, istedenfor andre måter å leve på. Ting kunne ha vært annerledes. Det som er her og nå, det du ser og opplever rundt deg, er konsekvensen av så mange tilfeldigheter, som har blitt mulig etter at en lang rekke andre tilfeldigheter tidligere fant sted. En streng av merkverdige vendinger igjennom dager, uker, måneder, år, århundrer og enda lenger tilbake. Disse vendingene involverer mennesker, men er ikke utelukkende menneskestyrt. Av og til styres vi av ytre krefter. Vi gjør så godt vi kan under visse forutsetninger. Noen bestemmer og fikser for at vi skal kunne leve sammen.

***

Da jeg gikk på barneskolen var det tungt å stå opp på morgenen. Jeg var så trøtt. Jeg ønsket å få sove lenger. Jeg tenkte at kanskje kunne vi endre på dette med at vi må stå opp så tidlig på morgenen, kanskje hvis en med nok makt gikk inn for det, jeg tenkte at kanskje hvis kongen sa at i morgen driter vi i alt og sover lenge alle sammen, hvis han sa det på en tale på TV, ville det da kanskje kunne skje? En eneste dag med soving hadde gått, tenkte jeg da. Det ville ikke bli alvorlige konsekvenser av en dags utskeielser, tenkte jeg da. Kongen var den mektigste personen jeg kom på som guttunge.

***

Jeg kom inn på dette etter å ha lest at en fyr omtalte at fotball i 7. divisjon i regn langt ute i gokk virkelig fikk han til å føle at han lever.

Jeg forstår på en måte, og respekterer definitivt, at noen kan få et kick ut av slikt, men likevel fikk det meg til å tenke på organisering av noe som ikke er så kult, og så tenkte jeg på hva som kan være grunnen til at det bare fortsetter og fortsetter, det som ikke er så bra, det som ikke er ideelt, men som likevel er en del av samfunnet vårt, og som vil være det også fremover. Når alt føles som bare dritt – når du er i provinsen og pådrar deg forkjølelse i skyvmninga med andre småfeite 30-åringer som tror de kunne ha blitt noen hvis de hadde fått satse på fotballen, det regner, er litt utpå høsten, dere spiller på det laveste nivået som eksisterer i landsdelen – når alt er det laveste lave, hvorfor fortsetter det da, hvor kommer viljen til å fortsette fra da?

 ***

Det er mye organisering som ligger bak å få et divisjonssystem i fotball til å fungere. Jeg har såvidt vært innenfor idretten i en lederrolle og fått erfare at selv det mest trivielle av organisert idrett bobler av henvendelser, spørsmål og potensielt drama. Ting må fikses, ting du ikke tenkte på før du sitter der og så godt som daglig mottar mailer om hva og hvordan og om vi kunne tenke oss det eller om vi foretrekker det andre.

Jeg var innenfor dette organiseringens monstrum i ett års tid og ble virkelig overrasket over hvor mye som skjer og som må bestemmes og fikses. Alt brytes ned i så små biter for en som er ansvarlig for å organisere selv en liten gruppe på amatørnivå, ting blir mangfoldige og tar tid å forhold seg til. Så tar du beslutninger, da, du må jo det, og så kommer reaksjoner på det du bestemte. Valg og konsekvenser.

Det er mange spørsmål. Du må svare. Hvorfor skal vi spille da og ikke dagen etter, hvorfor flyttet vi treningen til halv åtte på torsdag, hvem skal spille sammen i kampen til helga, må noen stå over, har du et treningsopplegg klart til mandagstreninga, er det noen som ikke kan være med i helga, har alle drakter, hvem tar med utstyret til oppvarming, hvem sitter på med hvem, hvor er det vi skal på den bortekampen, kan noen veien dit, har noen vært der før, har alle noen å sitte på med, når var kampen igjen, var det lørdag eller søndag, spiller vi kamp neste helg også, er motstanderne gode, trenger vi låne spillere fra førstelaget, trenger vi overtrekksvester hvis draktene er for like.

Det slutter ikke. En strøm med ting du ikke visste at noen måtte forholde seg til. Ting du ikke visste at ikke gikk av seg selv. For her ligger vel selve poenget. Organiseringen. Ting går ikke av seg selv. Ting må ordnes, fiksing, kommunisering av beslutninger. Så har du elementet med selvtillit, tvil om valgene som tas, gjør jeg det riktige nå, tok noen det ille opp, er de misfornøyde, passet det dårlig å flytte den kampen til halv åtte, kan vi da ikke låne førstelagsspillere likevel fordi det krasjer med deres kamp? Bittesmå ting eskalerer fordi de henger seg sammen med andre, elementer liksom klistrer seg til hverandre og bygger på seg, alt må holdes under kontroll, du er ansvarlig, du må sørge for at alt fungerer.

Mitt mareritt som leder var å overse noe, gjøre en glipp, en feilvurdering, noe som ville få negative konsekvenser for spillerne. En feil i organiseringen som jeg som ansvarlig burde ha fikset, men ikke mestret å handskes med. Jeg har opplevd det en gang selv som spiller – en leder overså en liten detalj, det fikk konsekvenser av en viss størrelse, ihvertfall i våre øyne, vi rykket ikke opp det året fordi han ikke holdt kontroll på en kamp som var blitt flyttet, vi møtte opp for sent, tapte på walkover, vi var gode det året, vi hadde vunnet den kampen, så ble det tap grunnet en organiseringsfeil, og det var de poengene som skilte opprykk fra, ja nettopp, ikke opprykk. En sesong, ett år, om ikke kastet bort, det var gøy å spille, bevares, men vi fikk jo ikke smake på livet i divisjonen over før neste år, det var en nedtur. Jeg syntes synd på han som gjorde feilen.

***

Ting fortsetter fordi noen velger å fortsette å organisere. Tro aldri at ting bare går av seg selv. Det er tull. Det finnes uskrevne lover, det finnes normer, det finnes ting som skjer uten at noen uttaler at det skal være sånn og slik, men den typen organisering forutsetter likevel handlingene som muliggjør at normene, det uuttalte, opprettholdes. Det er ikke slik at ting bare skjer. Kontinuitet forutsetter organisering, og organisering er ressurskrevende og ikke selvfølgelig.

Ting kan slutte å skje. Det eneste som skal til er at de som forventes å velge og fikse og ordne ikke lenger gjør det. De kan slutte. Det forventes at de som har fått ansvar følger opp rollene sine, men de kan stoppe. Ting kan bryte sammen.

Hvorfor slutter det bare ikke?

Advertisements