Hverdagen virker å gå raskt. Mengden aktiviteter som repeteres gjør noe med vår persepsjon. Vi har sett en tirsdag på kontoret så mange ganger før, vi vet hvordan tirsdagen føles. Og hvordan tirsdagen gjøres, ikke minst. Lite nytt å se en tirsdag: Utsikten fra kontoret er lik, arbeidsoppgavene er du godt kjent med, de samme folka du spiser lunsj sammen med, lenge til helg, dog snart onsdag, som i sin tur er et midtpunkt, da vender det mot den lettere siden av arbeidsuka, du ser helga der fremme, snart torsdag, og torsdagen er egentlig siste ordentlige arbeidsdag, selv for oss som ikke har hjemmekontor den femte hverdagen.

Fredag. Deilige fredagen. Du jobber som vanlig også på fredag, men du verden som den føles annerledes enn si en tirsdag. Og så er det helg, som både går raskt og langsomt, i motsetning til hverdagen, som går raskt. Helgen er så mye verdt fordi det er et underskudd i livet av følelsen lørdag morgen gir. Alle utsiktene. Helg er muligheter. Helg river opp mønsteret hverdagen forsøker å sette livet fast i. Fem raske dager, to langsomme.

Hvordan hadde livet sett ut med et annerledes oppsett? Si 10-dagers uke; syv hverdager, tre dager helg. En tirsdag ville kanskje ha vært lik den tirsdagen vi har nå, men en onsdag i en 10-dagers uke ville ha lignet mer på en tirsdag enn en onsdag, gitt at onsdag i en 10-dagers uke ville ha vært lengre unna helg. Og hvordan hadde en tredagers helg vært?

Eller hva med en 12-dagers uke? Åtte hverdager og så fire helgedager. En helt annerledes helg, en miniferie. Og det hadde blitt den mandagen.

Advertisements