Er inne i en Dag Solstad-periode. Kom over følgende her om dagen i den utfordrende og fascinerende Arild Asnes, 1970:

«Det som skiller en kommunist fra en uavhengig sosialist på en slik fundamental måte at de, til tross for stor skinnenighet, alltid vil se forskjellig på alle viktige spørsmål, er at en kommunist har historisk bevissthet, han befinner seg i Historien, med hele sin dødelige kropp, og må derfor ta de ytterst alvorlige konsekvensene av det, mens en sosialist bare har en blek anelse om dette, han er et Individ, kastet ut i Kapitalismen, gjennom en fødsel» (s 158-9).

Dette synet på at individet er inkludert i kapitalismen/det kapitalistiske samfunn på en ufrivillig måte, som i en fødsel, viser Solstad også til i et tidligere avsnitt:

«Bare gjennom å myrde i sine private drømmer, når han var bevisstløs, kunne Arild Asnes komme i berøring med det Kapitalistiske samfunnet han ble født inn i en vinterettermiddag i 1942, og som senere, hver dag, hadde hatt ham under oppsikt på sin fjerne, nesten vennlige måte» (s 46).

At individet blir holdt under oppsikt forbinder mange kanskje først og fremst med Orwells 1984, Stasi, telefonavlytting, kald krig etc. Synet Solstad bringer, hvor den frie, siviliserte samfunnsorganiseringen vi har i Vesten også kan oppleves som både inkluderende på en altoppslukende måte (født inn i), samt overvåkende/begrensende (hatt ham under oppsikt), er interessant.

Her tolker jeg kapitalismen som en innpakning rundt det hele, en slags myk ramme vi plasseres innenfor og hvor de fleste av oss blir livet ut. Vi lager ikke bråk, vi forholder oss til spillereglene – tar utdannelse, får jobb, stifter familie, eldes, mottar pensjon, dør. Vi bidro. Innenfor rammen spratt vi fritt omkring, vi kunne støte mot rammens kanter og vi spratt da tilbake innover. I det øverst sitatet inkluderer er dette sosialisten/Individet, og det vil vel i bunn og grunn si nesten oss alle sammen. Vi er alle sosialdemokrater nå, eller hva?

Kommunisten, på den annen side, har historisk bevissthet og befinner seg i og forholder seg til Historien istedenfor Kapitalismen (rammen som begrenser oss). Kommunisten vil dermed kunne overskride grensene som begrenser sosialisten/Individet, og «må derfor ta de ytterst alvorlige konsekvensene av det». Vi skjønner hvor det bærer. Opprør. Revolusjon!

Jeg blir fascinert av forståelsen Solstad bringer av kapitalismen som overvåker oss på en snill måte. Her er ingen tydelig kontroll, ingen agenter som følger etter deg, ingen tydelig overvåkning. Her er frihet, vennlighet. Tilsynelatende frihet? Myke rammer. Men rammene er der. Selvfølgelig er de der. Rammer må være der. Og kanskje overvåkningen også må være der. Ting må alltid holdes på plass, til en viss grad.

Reklamer