I juli 2010 gikk jeg og brodern fottur i Rondane. Vi fulgte Turistforening-merket løype hele veien. Turen heter «Rondane fra nord til sør». Vi er ferske når det gjelder å gå i fjellet.

Dag 1, 18. juli.

Vi stod opp tidlig for å ta Trondheimstoget kl 08.07 fra Oslo S. Ankom Hjerkinn stasjon 12.33. Gikk til Hjerkinn Fjellstue, ca 1 km. Istedenfor å overnatte der som tidligere tenkt, gikk vi 1. del av 1. etappe denne dagen – fra Hjerkinn til Hageseter, ca 1 times gange. Vi slet litt i starten med å finne merkingen ved Hjerkinn Fjellstue, men fant så stien og resten gikk fint. Bittelitt regn på starten, deretter fint vær med sol og litt vind. Vi var spente på hvordan første lengre etappe ville bli, til Grimsdalshytta (18 km fra Hageseter). Oppstigningen starter umiddelbart. Leide lite rom med 3 sengeplasser på Hageseter. Enkel standard. Vask på rommet. WC/dusj i gangen.

Dag 2, 19. juli

Vi gikk fra Hageseter litt før kl 10. Estimert tid ifølge Turistforeningen var 4 timer. Vi brukte litt over 6 timer. Ganske greit terreng. Vi krysset noen elver. Hoppet fra sten til sten. Gikk forbi en stor, blandet gruppe – for så å bli forbigått når vi tok pause. Mot slutten av etappen kom vi til en bratt nedstigning med elvekrysning over bro, før oppstigning på andre siden.

Vi møtte en jogger et par timer fra Grimsdalshytta. Friskus! Han hadde Grimsdalshytta som utgangspunkt. Det var deilig å se hytta nede i dalen. DNT-hytte med nytt påbygg fra 2008. Flott panoramautsikt med sittemuligheter mellom den nye og gamle delen av hovedbygget. Vi kom seint så vi måtte ta til takke med sovesal med 14 sengeplasser. En storsnorker gjorde natten litt slitsom, men vi fikk sove på morrakvisten 😉

Dag 3, 20. juli

Vi gikk fra Grimsdalshytta litt før kl 10. Varmt vær – vi pustet og peste på vei opp fjellet på motsatt side av dalen. Mygg mm. Litt lei da. Ringte Dørålseter for å sikre oss soveplass. Måtte vente med å ringe til litt oppe på fjellet pga elendig mobildekning på Grimsdalshytta. Dagens etappe hadde to omtrent like tidkrevende deler – to fjell som vi måtte opp og over. Elvekrysning over bro på midten av etappen. Det var tungt å ta fatt på andre del, da vi hadde brukt hele 4,5 timer på første del. Vi beit tenna sammen og satte igang med en heftig oppstigning til det som kalles Dørålglupen eller Porten til Rondane. Vel oppe balanserte vi på en smal sti innover. Turens mest skumle del, ihvertfall for meg som er høyderedd.

Så bar det inn i et tungt terreng – flere km med store steiner. Slitsomt og demotiverende. En ved middagsbordet kvelden før anslo at det var 3 km igjennom steinura. Til slutt kom vi til nedstigningen mot Dørålseter Øvre. Dette er ikke DNT-hytte. Ankom kl 18.10, dvs litt over 8 timers gange denne dagen. Ganske slitsomt. Litt regn underveis, noe som ødelegger en del av opplevelsen. Regn gjør at man fryser overraskende fort. Lue er obligatorisk å ha i sekken. Det hadde i tillegg vært fint å ha votter/hansker når det regnet. Hendene blir veldig kalde når det regner, selv i juli. Det vet vi til neste gang. Vi rakk middagen kl 19. Fikk tomannsrom. Veldig lite rom, men bedre enn sovesal. Dusj, middag, og så i seng.

Dag 4, 21. juli

Dørålseter Øvre -> Bjørnhollia. Estimert tid 7 timer. Vi startet ca kl 9. Mye vind og etterhvert regn gjorde første del av etappen tung og kald. Været bedret seg etterhvert, og vi fikk en fin tur mellom høye fjell med toppene innhyllet i tåke, forbi bl.a. Rondeslottet. Mektig – vi følte oss små der vi gikk igjennom dalen. Dette ble en slitsom etappe. Etter å ha krysset elva på bro langt nede i dalen er det en seig oppstigning før stien runder av sørover inn på flatere terreng mot hytta. Vi leste nok kartet litt dårlig, og mente det skulle være kortere fra broa til hytta. Går man og tenker at hytta snart må være rundt hjørnet er det lett å bli mismodig. Vi var framme på Bjørnhollia etter 8,5 timer. Vi måtte nok en gang ta til takke med sovesal. Denne sovesalen var forresten virkelig fin. Rett etter at vi hadde kommet opp på sovesalen begynte det å pøsregne. Flaks at vi ikke var ½ time senere ute.

Det er kjempefint på Bjørnhollia. Flott gardstun med steingjerde rundt, lafta hus, fin beliggenhet ned mot et vann. Vi var glade for ikke å ha valgt den alternative ruten over Høgronden (2118 moh). Under middagen fortalte ei nederlandsk jente at de hadde brukt 10 timer over Høgronden fra Dørålseter, og at de ikke hadde følt seg sikre underveis. Måtte holde i tau i tillegg til at det var tåke. Ikke vår kopp med te.

Dag 5, 22. juli

Bjørnhollia -> Rondvassbu. Estimert tid 4 timer. Vi brukte 5,5 timer. Deilig med en kortere etappe. Vi tok det med ro igjennom Illmanndalen. Forholdsvis lett terreng. Regn og sol om hverandre.

Rart å ankomme hytta så tidlig på dagen – vi var framme kl 14.30. Rondvassbu ligger kjempefint til ved vannet Rondvatnet og mellom fine topper. Gode muligheter for toppturer herfra, for de som liker slikt. Det går an å ta båt herfra nordover opp Rondvatnet på en etappe direkte til Dørålseter. Rondvassbu er visstnok en veldig populær hytte. Det var masse folk der da vi var innom. Det ble sovesal igjen, ja. Vi møtte igjen gruppa vi gikk sammen med fra Hageseter til Grimsdalshytta.

Dag 6, 23. juli

Rondvassbu -> Eldåbu. Den lengste etappen på turen, estimert til 8 timer. Eldåbu er den eneste ubetjente hytta på denne turen. Vi gruet oss nok litt til denne etappen – og det ble da også hardt. Vi brukte 11 timer. Dagens opptur var været. Blå himmel, sola varmet godt. Første del av etappen var veldig lett. Etter en elvekrysning uten bro hvor vi måtte vasse ble det litt mer høydeforskjell, men utfordringen denne dagen var helt klart distansen, ikke terrenget.

Vi ble lei mot slutten og det gikk etterhvert smått. Vi kom i hus på Eldåbu ca kl 20. For langt for oss. Det vet vi til neste gang. Vi var kjempeglade for at det ikke var dårlig vær denne dagen. Vi ringte tidlig på dagen og booket rom på Venabu fjellhotell for siste overnatting. Gledet oss til litt bedre standard. Merkelig at vi denne dagen ikke møtte en eneste person – fra maurtua Rondvassbu ut i det tomme intet. Det har trolig å gjøre med at Eldåbu er ubemannet + at etappen er forholdsvis lang (24 km). Fotturister flest foretrekker kanskje å få middagen servert.

Vi så bebyggelse og veier langt der nede i dalen. Det føltes som veldig lenge siden sist, selv om det var under en uke siden vi var i hovedstaden. Rart hvordan man mister tidsperspektiv. Det var koselig på Eldåbu. Mer frihet enn i spisesal/sovesal på større hytter. Man må tilberede maten selv, men det er jo litt sjarm. Fin hytte med bra utvalg hermetikk, supper etc på lageret. Vedovn, utedo, ikke strøm. Kanskje satser vi mer på ubemanna hytter neste tur. Noen hyggelige jenter hadde ankommet litt før og fyrt opp i ovnen. De holdt oss med selskap under middagen. Ikke ueffent.

Dag 7, 24. juli

Vi gikk ca kl 10 fra Eldåbu. Fint vær, lett terreng nedover i natur som ligner den hjemme. Etter 1-2 timer mye skog. Forbi hyttefelter og støler.

Opp på den siste toppen på turen – utsikt mot Flaksjøen. Venabu fjellhotell ligger et sted på andre siden av vannet.

Ned på grusvei, litt til på sti igjennom skog, så mer grusvei og plutselig var vi framme. Vi ankom Venabu fjellhotell ca kl 16.15. Nesten ingen gjester. Stor matsal, kanskje 15 personer der totalt. Veldig fint innredet hotell med plansjer og info. Mye moro å se og lese om fra fjellturisme i gamle dager. Anbefaler å ta en spasertur etter middag noen hundre meter bort til kirken, den er verdt et besøk.

Vi satte stor pris på å ha eget rom med bad, og slappet godt av denne siste stoppen. Bestilte skyss på hotellet ned Ringebu neste dag. Fint vær også avreisedagen. Vi satt i solveggen og ventet på skyss fra hotellet kl 11.30.  Tog fra Ringebu 12.16. Fullt tog, vi ble sittende i spisevogna, men det var ok. Kom til Oslo S kl 15.15.

***

Hva husker vi best?

Brodern: da det hadde sluttet å regne mot slutten av etappen fra Bjørnhollia til Rondvassbu – sola kom fram og det glitret i fjellsida.

Jeg: andre del av etappen fra Grimsdalshytta til Dørålseter – opp den bratte stigningen og inn i Dørålglupen på den smale stien over elva, og videre over alle de store steinene. En slitsom og spektakulær bit av turen. Og så det fine været på marsjen fra Rondvassbu til Eldåbu. Vi var veldig heldige som fikk fint være den dagen vi trengte det som mest.

Reklamer