Jeg er utdannet sosiolog og synes møter mellom mennesker er spennende. Med det som utgangspunktet forundrer det meg at så mange folk som arbeider med litteratur har så sterke motforestillinger til at Norsk Litteraturfestival inviterte David Irving til å holde fordrag. Hva er litteraturen uten det mellommenneskelige? Og like fullt: hva er litteraturen uten individets indre kamp med seg selv?

Hvordan er dette relevant for debatten rundt invitasjonen av Irving? Jeg tenker at forfattere, forleggere og folk med lignende beskjeftigelser først og fremst burde være  nysgjerrige overfor en såpass annerledes person med såpass annerledes meninger som Irving. Hvorfor det? Fordi deres virke bygger på mennesker som ser innover og utover – mot andre og mot selvet. Jeg tror at møtet med Irving ville ha blitt interessant, hvis man klarte å se bort i fra at de fleste av oss er uenig med han når det gjelder endel historiske hendelser. Eller kanskje det er motsatt: kanskje det er nettopp med bevissthet om hans annerledeshet at møtet ville ha blitt interessant. Kanskje jeg villedes av all motviljen overfor de som mener noe annet enn massene – enn de rådende forestillingene av hva som drepte jøder i nazistenes konsentrasjonsleire.

Jeg tror jeg kunne lære noe av Irving. Kanskje ikke historie-faglig sett, men isteden sosiologisk/psykologisk. Mer presist: jeg tror jeg kunne ha lært noe av møtet med Irving. Jeg vet svært, svært lite om Irving og det han mener, men jeg merker at debatten rundt invitasjonen av han har utløst et ønske om å lære mer. Hva mener han egentlig? Hvordan henger hans verdensbilde sammen? Hvordan kan han forstås? Og jeg tror at den nysgjerrigheten kan være nyttig, selv om jeg ikke tror et sekund på at jeg ville endre mine forestillinger om jøder, nazisme og denslags. Eller…

Det å utfordres må vi se på som noe positivt. Alltid. Når det bobler opp en motvilje mot det å forholde seg til noen og noe som er annerledes enn oss selv, så blir det hylende paradoksalt i en kontekst av litteratur, forfattere, forleggere og ytringsfrihet – gitt det som dette og disse bygger på.

Forlegger Anders Heger spør retorisk i dagens Aftenposten: «Hva hvis temaet hadde vært vold? Ville de invitert en terrorist?» Jeg skulle ønske de gjorde det, hvis så var. Det ville hatt potensiale til å bli en lærerik debatt for flere parter.

(Foto: vg.no)

Advertisements