Les kommentaren Rocketapas for de travle før du fortsetter å lese under.
Synd ikke Aftenposten har åpnet for leserkommentarer i dette tilfellet – det hadde vært interessant å lese hva Øya-deltagere har å si til en slik dissektering av deres motivasjon for å dra på festival. Å se på handlinger som del av selvrefleksjonsprosjekter synes jeg passer bra på stadig mer av det som skjer både i mitt eget liv og hos andre.
Det motsatte kan tenkes å være troen på en mer «ren» motivasjon for handling – hvor man sier til seg selv og andre at man gjør dette ut ifra en av ekte interesse, og at man ville ha handlet sånn og slik selv om man ikke kunne ha referert til handlingen overfor andre verken da det skjedde eller i ettertid. Kanskje koker dette ned til individets relasjon til ulike fellesskap. Det individet finner ut på egenhånd fremstår av en eller annen grunn som mest ekte, mens motivasjon drevet frem av fellesskap ofte virker konstruert, fake. Har du ikke sugd motivasjonen fra eget bryst, lurer tvilen i bakhodet hvorvidt dette er autentisk nok.
Dog er det noe trist over et slikt perspektiv, for hva blir konsekvensen for kollektivene vi alle inngår i? Er en slik form for motivasjonsanalyse et bidrag til økt individualisering og egoisme, eller et gode ved at vi bedre har mulighet til forstå oss selv og fellesskapene? Dette er ikke lett. Det blir liksom feil uansett hvilken retning utviklingen tipper. Med mer individualisme på bekostning av kollektiv, følger potensiell egoisme og ansvarsfraskrivelse. Ved motsatt utvikling trues individualismen og valgfriheten. Individualisme/kollektivisme-dikotomien er kanskje best når den fremstår som en balansegang som bakgrunn for diskusjon og refleksjon.
Tilbake til Øya-festivalen. Det er i kryssningspunktet mellom forståelse av individ og fellesskap at Øya-deltagernes innspill til Aftenposten-kommentaren hadde blitt interessante. Ville analysen blitt forkastet som ukorrekt og kynisk? Ville analysen bidratt til at Øya-deltagerne gikk i seg selv og tenkte over egne valg og preferanser? Det grunnleggende spørsmålet er som følger: Hvorfor drar folk på Øya-festivalen?
(Foto: Amund Østbye)
* Oppdatering: Og nå er det åpnet for kommentarer, ser jeg . Bra!
2 kommentarer
Comments feed for this article
10/08/2008 kl. 21:06
Bjørn Stærk
«Hvorfor drar folk på Øya-festivalen?»
Rocketapas synes jeg var en fin beskrivelse, du smaker på mye rart for å finne et par hyggelige overraskelser. Og så er det fryktelig _enkelt_ å dra dit, det er jo rett i nærheten. Så langt har Aftenposten rett, men å ironisere over det blir vel i seg selv et uttrykk for et ønske om å bygge kulturell kred? Et slags varselskudd til amatør-festivalerne om at de ikke skal tro de er noe bare fordi de hadde det hyggelig en dag i Middelalderparken? Musikksnobberi er iallefall et fascinerende fenomen, og det er så allment at jeg ikke engang skal late som jeg er hevet over det, (spør meg om obskure genre!) Her kan man vikle seg inn i mange nivåer med selvrefleksjon, men til syvende og sist handler det om å høre musikk og ha det hyggelig sammen med venner.
LikerLiker
10/08/2008 kl. 23:53
Thor F
«Her kan man vikle seg inn i mange nivåer med selvrefleksjon, men til syvende og sist handler det om å høre musikk og ha det hyggelig sammen med venner.»
Tilsynelatende. 🙂
LikerLiker